ja det er vel det helt største spørsmålet blandt endel familie og venner av meg tenker eg - e detta galskap eller er det ren lidenskap - eg får OFTA dei spørsmålo under her - så eg velge og prøve svare på dei her og no så godt eg bare kan - ein gong for alle.
Spørsmål : Koffor valgte du lfc - dei e jo ikke på topp i ligaen ...
svar : mulig det har og gjøre med at min onkel som seilte til sjøss da jeg var ung - en dag kom hjem til meg med en kjempestilige gymbag med Liverpool på og samt en stor plakat av selveste Kevin Keegan - eg va då ca 12 år og såg opp te min onkel, så den plakaten ble fort hengt opp på veggen ved siden av plakater av både hester og popgruppen Kiss.. hahah - en salig mix an det som jeg likte må vite :P
Eg tror fast bestemt på at du velger ikke fotballlag - fotballlaget velger deg - du bare vet det i hjertet ditt atte dette føles rett ...Store titler er kjempegøy det, men sånne tittler betyr absolutt ikke noe for denne brennende lidenskapen eg har for lfc - det og være supporter for meg handler om og støtte laget i både motgang og medgang :)
Spørsmål : Du pleie jo og hate fotball du då .....
Svar : Jepp - da e heilt sant ...eg va interessert i ca to år fra eg va 12 til eg 14 år...då kom det heilt andre interesser inn i bildet - eg såg ikke på kampane og eg brydde meg døyten og fotball what so ever - men blei da snakk om da i vennegjengen, så va da Liverpool som kom utifra min munn .... men interessen...den va totalt fraværende... ka skjedde så ... plutselig for nåken år tebake så fekk eg da for meg atte no sko eg ned på et utested her og se en lfc kamp med ein kompis - og allerede halveis uti kampen viste eg allere då atte no ...ja NO va da gjort - Liverpool va kommet for og bli i mitt hjerte ... og der har da vore siden og sånn e det - enkelt og greit :)
Spørsmål : men fotball e nå for mannfolk da då .....
Svar : Koffor e da da ? Eg e no dama då - og eg ELSKE lfc - Fotball e for alle mennesker i heile vår vide verden - ung - gammel - kvinne og mann - ingen religion - ingen rase og ingen gruppering what so ever, skiller lfc supportere fra hverandre - vi e ein stor happy family ... min erfaring e atte dei som seie detta te meg e dei som ikke ser på fotball sjøl. Eg tror fast bestemt at en faktisk må være "med" for og faktisk forstå det - er rett og slett umulig og forklare dette samholdet som hvertfall eg kjenner på blandt alle mine medsupportere hos lfc - vi er stolte av og leve opp til hymnen vår YNWA - You`ll never walk alone :)
Spørsmål : Koss takla du allt da folkasnakket rundt deg då
svar : hehe - da e no litt kjekkt og då, for eg tror nok dei prata meir om meg en eg om dei - og da gjere nok te atte dei faktisk prata endo meir sio eg bryr meg døyten av ka folk seie - eg e happy og eg har da fint - e da so telle for meg :)
La meg dele ein liten historie med dåke som et godt svar på akkurat detta her :
Historien handla om en suksessfull businessmann fra New York, og en usedvanlig tilfreds munk fra Tibet. Uansett hva som ble sagt til munken forble han like tilfreds og upåvirket. Businessmannen hadde hørt om denne munken, og bestemte seg for å teste ham ut.
«Vi får se hvor lenge han kommer til å smile det lille smilet sitt,» sa businessmannen selvsikkert til seg selv, og begynte umiddelbart å fornærme munken på det groveste. Han bannet og steiket som best han kunne. Han hånet, harselerte og ironiserte.
Til slutt måtte han likevel gi opp.
Munken, like fredfull som alltid, bøyde seg forsiktig frem mot mannen og spurte «Kan jeg stille deg et spørsmål?»
«Ja..» svarte mannen, hes etter tiraden.
«Hvis jeg vil gi deg en gave, og du velger å ikke ta den i mot. Hvem tilhører da gaven?»
«Da tilhører den fortsatt deg,» svarte mannen snurt.
Munken smilte. «Det er korrekt. Så hvis jeg velger ikke å ta i mot dine fornærmelser og ditt sinne, tilhører det ikke da fortsatt deg?»
Spørsmål : Koffor valgte du lfc - dei e jo ikke på topp i ligaen ...
svar : mulig det har og gjøre med at min onkel som seilte til sjøss da jeg var ung - en dag kom hjem til meg med en kjempestilige gymbag med Liverpool på og samt en stor plakat av selveste Kevin Keegan - eg va då ca 12 år og såg opp te min onkel, så den plakaten ble fort hengt opp på veggen ved siden av plakater av både hester og popgruppen Kiss.. hahah - en salig mix an det som jeg likte må vite :P
Eg tror fast bestemt på at du velger ikke fotballlag - fotballlaget velger deg - du bare vet det i hjertet ditt atte dette føles rett ...Store titler er kjempegøy det, men sånne tittler betyr absolutt ikke noe for denne brennende lidenskapen eg har for lfc - det og være supporter for meg handler om og støtte laget i både motgang og medgang :)
Spørsmål : Du pleie jo og hate fotball du då .....
Svar : Jepp - da e heilt sant ...eg va interessert i ca to år fra eg va 12 til eg 14 år...då kom det heilt andre interesser inn i bildet - eg såg ikke på kampane og eg brydde meg døyten og fotball what so ever - men blei da snakk om da i vennegjengen, så va da Liverpool som kom utifra min munn .... men interessen...den va totalt fraværende... ka skjedde så ... plutselig for nåken år tebake så fekk eg da for meg atte no sko eg ned på et utested her og se en lfc kamp med ein kompis - og allerede halveis uti kampen viste eg allere då atte no ...ja NO va da gjort - Liverpool va kommet for og bli i mitt hjerte ... og der har da vore siden og sånn e det - enkelt og greit :)
Spørsmål : men fotball e nå for mannfolk da då .....
Svar : Koffor e da da ? Eg e no dama då - og eg ELSKE lfc - Fotball e for alle mennesker i heile vår vide verden - ung - gammel - kvinne og mann - ingen religion - ingen rase og ingen gruppering what so ever, skiller lfc supportere fra hverandre - vi e ein stor happy family ... min erfaring e atte dei som seie detta te meg e dei som ikke ser på fotball sjøl. Eg tror fast bestemt at en faktisk må være "med" for og faktisk forstå det - er rett og slett umulig og forklare dette samholdet som hvertfall eg kjenner på blandt alle mine medsupportere hos lfc - vi er stolte av og leve opp til hymnen vår YNWA - You`ll never walk alone :)
Spørsmål : Koss takla du allt da folkasnakket rundt deg då
svar : hehe - da e no litt kjekkt og då, for eg tror nok dei prata meir om meg en eg om dei - og da gjere nok te atte dei faktisk prata endo meir sio eg bryr meg døyten av ka folk seie - eg e happy og eg har da fint - e da so telle for meg :)
La meg dele ein liten historie med dåke som et godt svar på akkurat detta her :
Historien handla om en suksessfull businessmann fra New York, og en usedvanlig tilfreds munk fra Tibet. Uansett hva som ble sagt til munken forble han like tilfreds og upåvirket. Businessmannen hadde hørt om denne munken, og bestemte seg for å teste ham ut.
«Vi får se hvor lenge han kommer til å smile det lille smilet sitt,» sa businessmannen selvsikkert til seg selv, og begynte umiddelbart å fornærme munken på det groveste. Han bannet og steiket som best han kunne. Han hånet, harselerte og ironiserte.
Til slutt måtte han likevel gi opp.
Munken, like fredfull som alltid, bøyde seg forsiktig frem mot mannen og spurte «Kan jeg stille deg et spørsmål?»
«Ja..» svarte mannen, hes etter tiraden.
«Hvis jeg vil gi deg en gave, og du velger å ikke ta den i mot. Hvem tilhører da gaven?»
«Da tilhører den fortsatt deg,» svarte mannen snurt.
Munken smilte. «Det er korrekt. Så hvis jeg velger ikke å ta i mot dine fornærmelser og ditt sinne, tilhører det ikke da fortsatt deg?»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar