torsdag 25. februar 2016

alle mine tankar .. om da eg no skal igjennom ...




( mamma og meg)


Meg og mamma har delt så mye sammen, me henge sammen som erteris - me har delt både sorger og gleder og elleville tider ... da e faktisk litt logisk siden eg e den førstefødde og siden det då bare e litt over 17 år mellom oss :) 

Du har alltid vore der for meg når eg har trengt deg, du har støtta meg i dei valgo eg har tatt, va da rett valg blei du glad og viste det, va da galne valg støtta du meg der og, og sa du va ikke enig men du støtta alikavel opp om mine valg ...uansett ... du va og e  der for ungane mine - du va der når eg blei sjuk, du va der når eg behøvde nåken og snakka med ...du va der når eg føyk inn dørene med gledelige nyheta og med dårlige nyheta og tom. sjøl om da bare va for og  plappra om dagen "i går" du va ... og e der alltid for meg mamma.... du va og e ei MAMMA .....og ein pappa,  siden eg vokste opp uten den delen der .... du lærte meg og strikka, laga mat - snikkra og mala og i da heila tatt  - mest av alt du lærte du meg at ingenting kommer gratis - vil man ha ein ting,  så må man offre nåke anna.... !!!!






Så gjekk åro og da plutselig snudd om og du trengte atte eg va  der for deg... for du blei sjuke, da va aldri nåke spørmål  - da va bare logisk og da føltes bare så naturlig,  no va da min tur te pleia deg, da kunne vore uendelig mange sjukehushistoria og fortella her men da lar eg være mellom oss, men da e jo ingen hemmelighet atte turane øve te fleire av landets sjukehus har vore mange og til tider laaange....  nåken kjekke og nåke akutte - nåken med tårer og smerter og nåken litt kjekkare med både glede og fjas, ja me har vore med på sjukehustura  både på godt og vondt ... eg har pleia deg når du har trengt da,  nett som du pleia meg når eg trengte da ... fordi eg lerte av deg at du skal vera mot andre som andre skal vera mot deg ....

for og gjera et "kjempehopp" så skjedde da jo gradvis atte du blei sjukare mamma, men den dagen for  4 år sio atte da kom fram atte du trengte ei ny nyra for og klara deg vidare så va da ALDRI nåke spørsmål  - eg har to og du får ei , ferdig diskutert!!  Du sleit med da - du ville ikke ta nåke ifra meg for og klara deg sjøl ...men siden da e du som har lert meg opp  - så fant du jo ut atte da og sei nåke anna når eg har bestemt meg egentlig bare e bortkasta energi .... og glad er eg for det mamma .... glad for atte du har lert meg opp te vera den eg e og glad for atte du endelig innsåg atte eg tok detta valget av meg sjøl - ingen tvang meg te da... da va for meg da mest naturliga i livet ..... ka e da me ikke har delt meg og deg då mamma.... du vett ... og eg vett, da trenge eg ikke skriva meir om her....





Men da e nok tungt på mine søsken vil eg tru, dei føle gjerna atte da e meg som tar styringen , dei føle nok at eg ikke sleppe nåken andre til ...for da blir ofta meg og mamma som gjere ditt og meg og mamma som gjera datt ... da e eg som tar ho  med te legen og sjukehus og da e meg som pleie ho når ho trenge da... da e med som drege henna med på fisketura  - men da e fordi ho ikke ska sitta heima og grubbla.... for da gjere ho...ho grubbla masse.... da e fordi eg har vore med på sjukehusene øveralt, at eg har fått lera koss eg skal bytta ditt og pleie datt  - gje sprøyter og alt da der.... da e ikke for atte dåke ikke skal få komma te, eg vil ikke atte dåke mine søsken skal se på da som at eg "tar over"......... eg gjere da  fordi eg e den elste og fordi har tid og mulighet til da, fordi eg no har voksne barn  - eg va den som va helige og ha ei friske mamma som va der for mine barn  - da vil eg dåke skal ha og  - no e das dåkas tur til og ha ei mamma som kan vera der for dåkas unga........ for dåke har småbarn no og dåke har jobbar og har både ektefeller og andre ting i livene dåkas som dåke skal offra tid på ...  eg har store barn no - eg har ikke jobb for tio og eg har ingen "mann" ...... så eg har mulighet til da kjære brødere og søster - dåke har dåkas og stri med på både godt og vondt  ..... eg vett og dåke vett,uten at eg skal gå nermare innpå det her... men da va ting eg tok med i "berekningane" når valget om og gje mamma ei nyra kom opp .... Dåke stille opp for mamma på andre måtar  - måtar eg ikke kan....

Vett dåke da atte mamma e heldige som har oss alle sammen -  for alle me 4 søsken e ulike og alle me e der for henna, på akkurat den måten hu trenge og dermed klare me søsken sammen og dekka alle dei behovene mammo våras har :)

joda, eg e faktisk den som ska gje hu nyro mi, men tro meg , eg gjere da lika masse for dåkas del - så dåkas unga skal få ha ei friske mormor/farmor vidare i livene sine, nett som mine hadda da når mine var små og vokste opp ....






På mandag ska me "endelig" reisa - da har faktisk vore nåken lange år detta her, denna ventetio har satt livene våras nesten på vent ...hvertfall sista året - men no skal da skje og eg må sei eg gruglede meg te detta her, eg glede meg te da e øvestått og me kan smila og sitta samla alle sammen på terassen te mammo te sommaren og kooosa oss med kaffi og kaka som før, sammen med ei friske mamma  .... men eg grue meg selvsagt tilfelle da e nåke som går gale ... eg vett da går fint men tankane e der - selvsagt,  eg e veldig bekymra for mine egne barn som e bekymra for meg og mormoren sin...eg e bekymra for at andre e bekymra egentlig ... selveste inngrepet bryr eg meg ikke om  - men eg e bekymra for atte nåke skal skje med mammo mi .... bekymra for atte ungane mine har da vondt og e bekymra for meg som e deiras mamma... eg e bekymra for atte mine søsken ikke skal få ei friske farmor/mormor te sine barn som eg hadde te mine barn ....

Ei mamma e ei mamma og vil alltd vera ei mamma  - da e ikke "kun" ein vanlige nyretranplantasjon  - da e ikke da - da finnes så mange andre "underliggande" sjukdomma som eg velge og ikke skriva om her .... eg er så bekymra at  eg valgte og tattovera mammo mi på heile underarmen min - for då har eg mamma med meg "for alltid"  - men  da komme te gå bra, da komme te ordna seg og ALT blir bare lykke og glede til sommaren når alt er over og me e friske og spreke igjen begge to :)




ofte stillte spørsmål eg hørre e jo at - e da nødvendig og  gå så hardt ut med detta her - går da ikke an og ha da for seg sjøl ?  prøve du få oppmerkosmhet eller ka e da siden du skrive da om og om igjen , trur alle vett du ska gje mor di ei nyra  - da e bare ein nyredonasjon altså ....

Jooooda,  eg kan ha da for meg sjøl, og joooda eg kan la vera og legga da ut ... for vise meg som regle som den tøffe, ei knalltøffe fotballjenta  - strikkedama - frivillighetsdamo ...ja ka som helst damo .... som kan alt og gjere alt og som har en ryggrad av stål må veta.... klart da.... eg vise ikke følelsa for eg e bare sånn - eg har ikke følelsa te meg sjøl, bare for andre .... e da dåke trur , ikke sant vel ?


Well, da e feil, da e så feil som da kan bli, har dåke tengt på da atte eg muligens trenge den oppmerksomheten no - trenge det smilet, dei gode ordene og den støtten og trøsten mange deler med meg ... da e faktisk tøfft og vera meg oppi da heila - da e tøfft og vera den største  - den sterke den som fiksa alt heila tio, av og te vil eg og stilla meg på et høgt fjell og bare hyla ut.....seeeee meg - støtt meg ...vær der for meg .... forstå meg ...ja ka som helst - eg gjere da for og "overleva" sjøl ... og eg e tøff nok te sei da høgt - eg TRENGE den oppmerksomheten no  - og då tar eg an, ja for så egeositisk e eg faktisk oppi da heila ... eg tar den oppmerkosmheten eg føle eg treenge for og klamra meg fast her no og ikke bikka øve og bli deprimert eller ka som helst ...... va da svar nok te dåke som ikke klare forstå mitt "oppmerksomhetsbehov" ??









Og te helgo komme alle mine heim for og sei "god tur" te mammo si og eg glede meg så veldig masse te få alle dei herlige ungane mine samla i heimen min her  - da vil gjera så godt for både meg og dei og vera samla litt alle sammen før denna turen her  - holda på dei og klemma dei litt - kjenna atte dei e der ...da trenge eg faktisk no kjenne eg.....






Detta blei et litt langt og mulig litt personlig blogginnlegg - men da va no nett da eg trengte og få ut nett no  - og derfor, bare for og ha tatt med da og....derfor strikke eg så da tyyyyte ut av ørene mine her for tio, eg rett og slett strikke bekymringane mine  vekk.... for ja, da hjelpe ...da hjelpe masse masse på alle bekymrongane mine :)

OG derfor blir eg no vekke ifra bloggen min ei tid fremover - men eg komme tebake så fort eg e på beino igjen, da e no bare heilt sikkert :)



 


3 kommentarer:

  1. Hei! Jeg ønsker deg og moren din masse lykke til med det som skal skje. Ha en fin dag!

    SvarSlett
  2. Nå fikk jeg litt å tenke på! Synes du er tøff som går ut med dette og byr på deg selv i en sårbar situasjon. Jeg ønsker både deg og mamma lykke til med inngrepet! Vi satser på at det går bra, men skjønner godt at det er skremmende.
    Koselig å ha blitt "kjent" med deg via bloggen din. Takk for fine oppskrifter!

    Stor klem fra Ingunn

    SvarSlett
  3. Jeg donerte ei nyre til min bror i 2012, og det gikk kjempefint - selv om noe gikk galt under operasjonen, og han "mista" mi nyre. Han fikk ei ny umiddelbart - enormt hell i uhellet! Vi har det begge helt topp idag; han er friskere enn på 20 år, og jeg merker ikke noe til at jeg bare har ei nyre.

    Masse lykke til, både til deg og din mor, dette kommer til å gå bra!

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...